Bjølstad Portalen kanskje Norges eldste kirke portal i tre.

At religionen har prega folkelivet i Heidal gjennom tidene, viser seg i mangt, og ikke minst i de gudshusene som heidølene har reist. Alt i førkristen tid var det kultus-steder i dalen. Den første kristne kirka i Heidal var stavkirka på Nordre Præst-gard. Ho vart kanskje bygd så tidlig som omkring år 1000. Dette er trolig portalen fra den stavkirka.

Treet`s Meister, en halvbror til Urnes portalen

Bjølstad portalen,

kanskje Norges eldste kirke portal i tre ?

Bjølstad kapell

er et kirkebygg i Sel kommune i Nord-Gudbrandsdal, beliggende ved Heidal kirke. Det laftete skipet stod tidligere på gården Bjølstad. Til inngangen i vest er det festet to utskårne portalplanker som trolig stammer fra en middelaldersk stavkirke på Bjølstad. Dateringen av skipet er usikker, men det kan være bygd på 1600-tallet som en utvidelse av den tidligere stavkirken.

En av mytene om hvorfor kirka ble ble flyttet lyder slik: en sjølmorder ble gravlagt på kirkegården på Præstegard, og at hunden hans grov seg ned på kista hans og la seg der for å dø, dette var en slik grov vannhelligelse av kirkegrunnen at kirka burde flyttes.

Kirka ble flyttet til Bjølstad og det er et årstall 1531 som er skjært inn i tømmeret, det kan være fullføringsåret. Det er en lang historie med mange ombygg påbygg og nytt kor nytt våpenhus osv. Det viktigste er at de to portalplankene som har tilhørt stavkirka på Præsrgard er blitt tatt vare på oppigjennom århundrene.

De er blitt nevnt i litteratur, tolket og dokumentert de siste 300 årene.

Sitat: Det som finnes att er likevel til dels svært interessant. Mest verdifull er utan tvil dei to portal-stavane med den merkelege ornamentikken som skal høyre til det edlste vi har av treskurd vi har her i landet, kanskje eldre enn skurden på Urneskyrkja i Sogn. Portalstavane viser stiliserte dyrefigurar i kamp truleg symbol på stiden mellom godt og ondt.

Herman M. Schirmer (overlærar ved Kunst. og Handverksskulen) skriv (ea. 1900). Arbeidet viser en teknisk eiendommelighed, som ellers er ukjendt. Hvor slyngningene skjærer hinanden, ligger de i samme plan, men der er på begge sider of den slyngning, som skal ligge over, gjort et dybt indsnit i den som ligger under. Disse indsnitt som ser ud som de var udførte med et lidet bøiet sagblad. er temmelig dybe. Denne behandlingsmaade er vistnok primitiv. men giver dog meget klare og skarpt fremtræedende konturer. og systemet er konsekvent gjennomfort ved begge thiler.. (Kor verdfulle dørstavane er, skjønar vi kanskje best når vi høyrer at Maihaugen i 1955 baud 10 000 kroner for dei og attpa ville skaffe att kopiar som skulle vera til forveksling like.

Jeg må si meg uenig det bøyde sagbladet som verktøy for å lage nedskjæringene der dyrene krysser hverandre, denne portalen har ikke vært tjærebredt og det er derfor svært lett å lese verktøyspor, det er treskjærerjern som har vært i bruk, øks, pjål, på baksiden og grøypjern i nota, er andre verktøyspor som også kan leses.